Mitt andre meg
Av og til føler jeg meg
som to personer. Rettere sagt svært ofte. Det er som kroppen min
er laget for to, hvor jeg fortsatt har overhånd, og hvor den andre
delen av meg bare dukker opp når jeg minst venter det. Før
hadde hun det med å dukke opp på mine mange one-night-stands,
og gjøre at de i ettertid føltes svært fjerne. Men
nå, etter at jeg har forandra livsstilen min litt, dukker hun opp
ved andre anledninger. Plutselig er hun der. Plutselig er det hun som har
kontroll. Hun heter Trine, er svært utspekulert, og later ofte som
om hun er meg, selv om hun ikke er det. Men jeg vil ikke at hun skal forsvinne.
Jeg vil ikke bli bare meg selv igjen. Hun er tross alt mye mer intellektuell
enn meg, og det er svært fordelaktig når hun dukker opp til
prøver og eksamener. Hadde egentlig ikke gjort meg noe om hun tok
helt over kroppen min. Jeg ser nemlig opp til henne. Om jeg bare kunne
blitt slik som henne ville alt vært så mye bedre. Før
den tid blir vi bare to i en, som en kombinert shampo og balsam som virker
mye dårligere enn å kjøpe shampoen og balsamen hver
for seg. Jeg tenker ofte på dette når jeg vasker håret
mitt.